Kopping er en metode som benytter undertrykk til å bedre sirkulasjonen i huden, muskulaturen og i kroppens indre organer der blodforsyningen er dårlig, for eksempel etter en skade.

Kopping har en lang historie i østlig medisinsk behandling. Teknikken stammer trolig fra Kina, men har også vært i bruk i lengre tid i Vesten. I Norge har samene tradisjonelt brukt kopping i behandling. Dyrehorn ble ofte brukt ved å trykke dette mot huden og suge luften ut i andre enden.

Kopping blir ofte kombinert med akupunktur.

Muskel- og leddsmerter, nakkesmerter, hodepine, migrene og dårlig blodsirkulasjon er typiske plager kopping brukes for.

Moderne kopping utføres med sugeskåler der luften pumpes ut og lager undertrykk. Koppene kan enten stå i ro i et område eller beveges i et bestemt mønster over huden.

Målet med kopping er å åpne stramme, kalde områder og eventuelt dempe stressede områder. Selve behandlingen kan oppleves alt fra avslappende og god til øm og smertefull, alt avhengig av hvilken effekt som vil oppnås. Sugemerker og små blodutredelser kan oppstå og bli værende i noen dager etter behandlingen. Noen pasienter kan bli trøtte og oppleve følelsesmessige reaksjoner i kort tid etter behandlingen.